Nichiren Daishonins buddhisme

Sentralt i buddhismens lære finner vi troen på at alle mennesker til enhver tid innehar evnen til å overkomme alle livets vanskeligheter. Vi har alle kapasitet til å forandre enhver lidelse til lykke fordi livene våre er uatskillelige fra den universelle Loven, som gir opphav til alt liv.

Soka Gakkai baserer seg på læren til Nichiren Daishonin, en buddhistisk munk som levde i Japan på 1200-tallet, og som våknet opp til erkjennelsen av at Myoho-renge-kyo er navnet på Den universelle loven om årsak og virkning.
Gjennom den buddhistiske praksisen som han utviklet, ga han alle mennesker muligheten til manifestere og aktivere buddhatilstanden i egne liv.
Slik frembringes den dype gleden vi opplever når vi blir i stand til å frigjøre oss fra all lidelse.


Shakyamuni, buddhismens grunnlegger som levde for cirka 2500 år siden i India, våknet først opp til denne loven gjennom sin dype medfølelse og søken etter en måte å frigjøre menneskene fra livets uunngåelige lidelser.
Dette er årsaken til at Shakyamuni ble kjent som Buddha, eller Den opplyste.
Han oppdaget at evnen til å transformere lidelse var et iboende potensiale i eget og alle andre levende veseners liv.


Nedtegnelsen av Shakyamunis lære, som vekker mennesket til denne sannheten, ble samlet i buddhistiske skrifter eller sutraer for fremtidige generasjoner.
Den mest essensielle av disse lærene finner vi i Lotussutraen, som fikk tittelen Myoho-renge-kyo.



Nam-myoho-renge-kyo

Over tusen år etter Shakyamunis død, begynte Nichiren en tilsvarende søken etter buddhismens essens, og han oppdaget og identifiserte Livets lov i Shakyamunis Lotussutra.
Denne universelle loven uttrykkes presist i sutraens tittel, Myoho-renge-kyo.
Nichiren etablerte derfor praksisen med å resitere Nam-myoho-renge-kyo som en praktisk meditasjonsform. Han gjorde metoden tilgjengelig for alle mennesker for at de slik skulle kunne manifestere Lovens transformative kraft, eller buddhanaturen, i egne liv.


Nam (namas) stammer fra sanskrit og betyr å hengi seg eller dedikere sitt liv.
Nam-myoho-renge-kyo er derfor et løfte, et uttrykk for en dyp bestemmelse om å omfavne og manifestere buddhanaturen i eget og andres liv.
Nam-myoho-renge-kyo er et løfte vi gir oss selv om aldri å vike for vanskeligheter og om å vinne kampen over lidelse. På samme tid er det også et løfte om å støtte og inspirere andre til å manifestere denne loven og oppnå lykke.


Hvert av skrifttegnene som tilsammen utgjør Myoho-renge-kyo, uttrykker viktige elementer av Loven. Myo kan oversettes til mystisk eller fantastisk, og Ho betyr lov.
Loven blir kalt mystisk fordi den er vanskelig å forstå.
Hva er det som er så vanskelig å forstå?
Det er dette underet at vanlige mennesker med alle sine tilkortkommenheter og lidelser, til enhver tid kan våkne opp til Den universelle loven og manifestere et uendelig potensiale av visdom, mot og medfølelse i egne liv.

Renge, som betyr lotusblomst, er en metafor som tilbyr videre innsikt i den mystiske lovens egenskaper. Lotusblomsten er ren og duftende, ubesudlet av gjørmen i vannet hvorfra den henter næring. På samme måte blir skjønnheten og verdigheten i vår menneskelighet frembrakt gjennom motgangen vi erfarer i dagliglivets virkelighet.

Lotusen både blomstrer og frør på samme tid, i motsetning til de fleste andre blomster som først utvikler frukt etter at kronbladene har visnet.
Lotusfrukten derimot utvikler seg samtidig med blomsten.
Dette illustrerer det buddhistiske prinsippet om samtidigheten av årsak og virkning.
Vi trenger ikke å vente til vi en gang i fremtiden blir perfekte.

Vi kan frembringe Den mystiske lovens kraft fra livene våre når som helst.

Kyo betyr bokstavelig talt sutra, og henviser til Den mystiske loven som gjennomsyrer livet og universet, den evige sannhet.
Skrifttegnet for kyo betydde opprinnelig rennegarnet i en vev, men kom siden til å bety tråd av logikk, fornuft eller lov.
Ordet
ble derfor også brukt om en lære man ønsket å bevare. Kyo referer
til den evige og uforanderlige sannheten som er Myoho-renge-kyo.


Tro og studie

Praksisen som Nichiren Daishonin lærte bort for mer enn 700 år siden, har en dyptgripende og revolusjonær innvirkning på hverdagslivet.
Vi blir i stand til fullt ut å realisere vårt unike potensiale ved å overvinne de negative tendensene i våre liv og skape verdi i enhver situasjon.


Nichiren Daishonins buddhisme har ingen faste normer og regler, og stiller heller ingen krav til en særegen livsstil. I stedet fordyper vi oss i tro, praksis og studie ved daglig å sjante nam-myoho-renge-kyo og gjøre gongyo, studere Nichiren Daishonins buddhistiske filosofi og ved å dele det vi lærer, med andre.
På denne måten får vi en balansert praksis for egen og andres lykke.
Tro, praksis og studie utgjør de tre grunnleggende aspektene ved praksisen i Nichiren Daishonins buddhisme. Blant disse tre er trosaspektet det mest grunnleggende for oppnåelsen av buddhatilstand. Tro gir opphav til praksis og studie, og praksis og studie fører til en fordypning av ens tro.


Det å sjante Nam-myoho-renge-kyo, er først og fremst en troshandling basert på Den mystiske loven og mangfoldet i livets iboende muligheter.
I alle sine skrifter legger Nichiren Daishonin stor vekt på trosaspektet og viser til at det i Lotussutraen står at vi bare “får adgang gjennom tro alene”:
“Derfor er tro den viktigste betingelsen for å kunne tre inn på Buddhaens vei” (WND-1, s. 141). Den mystiske loven er livskraften som alle mennesker besitter.
Det å ha tro på Den mystiske loven og sjante Nam-myoho-renge-kyo, betyr å ha tro på vårt ubegrensede potensiale. Nam-myoho-renge-kyo er verken en utenforliggende kraft som vi tilber, eller en magisk setning som frembringer overnaturlige krefter.
Nam-myoho-renge-kyo er Loven om årsak og virkning, det grunnleggende prinsippet om at alle mennesker til slutt vil vinne dersom de anstrenger seg og holder ut i sine utfordrende liv.
Ved å sjante Nam-myoho-renge-kyo, fremkaller vi vår buddhatilstand, den iboende livskraften, samtidig som vi verdsetter verdien og mulighetene i våre helt ordinære liv.













Linker :



Kontakt:
Kontakt oss gjerne hvis du ønsker mer informasjon om buddhismen og SGI, eller hvis du vil vite hvor det holdes møter rundt om i Norge.

Vår mail adresse er : sgi.nor300@gmail.com