Medfølese : Solidaritet, hjerte til hjerte

Det mest grunnleggende ønsket hos alle mennesker er å leve lykkelige liv, likevel lar vi samfunnet vårt styres av sterke krefter som motarbeider dette, mest basale ønsket. Vi lar krefter som fører til gjennomgripende vold, tilsiktet miljøødeleggelse og utnyttelse som legger til rette for dyp ulikhet mellom mennesker, dominere.

Buddhismen retter et lys på denne indre dynamikken i menneskelivet som styrer oss mot en slik uønsket realitet. Ifølge buddhismen er en av de sterkeste og mest skadelige dragningene vi mennesker har; ønsket om makt over andre. Trangen til å dominere andre mennesker og få dem til å underkaste seg ens egen vilje. I denne tilstanden har egoet frie tøyler og utrykker seg på sitt mest destruktive, andre mennesker blir da bare et middel for å tilfredsstille ens egne egoistiske mål. I buddhismen symboliseres denne autoritære, undertrykkende impulsen ved en personifisering kalt «djevelkongen av den sjette himmel». Dennes makt og påvirkning i dagens samfunn sees helt tydelig i hele verden. Nichiren, 12 hundretalls munken og grunnleggeren av den buddhistiske læren som medlemmer av SGI praktiserer i dag gjenkjente destruktiviteten av denne impulsen og beskrev verden som djevel kongens rike og alle mennesker som hans undersåtter. Men, hvis den menneskelige natur er årsaken til de mest fryktelige globale problemene er den også kilden til den fundamentale løsningen. Den kraften som kan utjevne de destruktive aspektene ved menneskets natur og lidelsen disse skaper, er medfølelse. Medfølelse, en følelse av solidaritet med andre, med alt liv, som oppstår fra ønsket om gjensidig lykke og vekst er opprinnelsen og hjertet i buddhismen. I de originale, buddhistiske tekstene på sanskrit er konseptet medfølelse beskrevet med ord som «maitri» og «anukampa». Maitri indikerer en følelse av samhørighet med andre; anukampa beskriver en dyp empati som oppstår i møte med lidelse og som fører til handling. Medfølelse i buddhistisk sammenheng kan beskrives kortfattet som ønsket om å lindre smerte og gi glede.

Medfølelse blir ofte sammenlignet med medlidenhet, men mens medlidenhet kan være nedlatende kommer medfølelsen fra en følelse av at alt liv henger sammen og at vi alle er like mye verdt. Medfølelse har sitt utspring i respekt for livets iboende verdighet, både vår egen og andres og et ønske om å se denne verdigheten seire. Som Daisaku Ikeda skriver, «Sann buddhistisk medfølelse har ingen ting med sentimentalitet eller medlidenhet å gjøre, fordi sentimentalitet eller medlidenhet kan aldri hjelpe den andre personen til å seire i livet; disse evner ikke å lindre smerten og gjeninnføre glede.»

Fordi ekte medfølelse handler om å myndiggjøre den andre og hjelpe dem til å hente frem styrke og mot fra deres eget indre liv for å bli i stand til å overkomme problemer kan det noen ganger virke veldig strengt eller selvmotsigende. Selv om det kanskje kan virke medfølende å løse et problem for noen, hvis det bare fører til at personen blir svakere og mister selvtillit vil det ikke hjelpe personen det minste.

Essensen i medfølelse ligger i å myndig-gjøre og styrke den andre. Anstrengelsene man gjør når man oppmuntrer og hjelper andre med et spesifikt problem gir opphav til visdom. Medfølelse og visdom henger tett sammen, og til og med små handlinger av omtanke krever mot. Nichiren etablerte praksisen; å sjante nam-myoho-renge-kyo som en praktisk metode for å hente frem styrken og det rike potensialet som ligger i mennesket for slik å kunne leve med selvtillit og glede.

For dem som praktiserer Nichiren Daishonins buddhisme er derfor det å dele denne praksisen med andre den mest grunnleggende medfølende handling.
En forandring i samfunnet kan kun skje gjennom en transformasjon i menneskenes hjerter. Et liv basert på medfølelse betyr å ha urokkelig tro på det iboende potensialet i både en selv og andre. Det er lett å gi opp på oss selv og andre i møte med nederlag og dumskap; et slikt tap av tro på menneskeheten er karakteristisk for vår forpinte verden.
Å fortsette å tro på og oppmuntre den iboende godhet og det potensialet som finnes i våre egne og andres liv er kjernen i Nichiren Daishonins buddhisme. Det er også grunnlaget for en sterk optimisme som alle mennesker kan basere sine handlinger på og på den måten frembringe en positiv forandring i verden.

Oversatt fra SGI Global






Linker :



Kontakt:
Kontakt oss gjerne hvis du ønsker mer informasjon om buddhismen og SGI, eller hvis du vil vite hvor det holdes møter rundt om i Norge.

Vår mail adresse er : sgi.nor300@gmail.com