Om å forandre gift til medisin

Alle ønsker vi å bli lykkelige, uansett om vi er klar over det eller ikke. Nesten alt vi gjør er motivert av dette ønsket, men til tross for de beste forsøk og intensjoner kan våre handlinger og måten vi responderer på ulike situasjoner ende opp med å ha stikk motsatt effekt.

Dette er kanskje lettest å få øye på under ekstreme omstendigheter, som når vi er i konflikt med noen eller opplever å bli misforstått, når vi befinner oss i en destruktiv romantisk relasjon eller for eksempel er spillavhengig. I løpet av livet vil vi likevel oppleve at denne samme dynamikken også spilles ut i mange andre situasjoner, ofte på mindre dramatisk vis, men uavhengig av omstendighetene påvirker den både karakteren og livskvaliteten vår.

Det skapes ofte gjentagende mønstre i måten vi møter og responderer på hendelser i livet. Ofte forsøker vi å unngå det som er utfordrende og ukomfortabelt, og når vanskeligheter oppstår, lider vi ofte under en følelse av håpløshet og frykt.

Å forstå livets realitet
Fra et buddhistisk perspektiv er de negative tendensene i livene våre, for eksempel egoisme, grådighet og feighet, roten til dette problemet. Disse tendensene forvrenger synet vårt på virkeligheten og gjør at vi respondere på våre omgivelser og omstendigheter på måter som gjør at vår egen lykke undergraves. Vi går på akkord med oss selv. Til syvende og sist kan alle slike tendenser spores tilbake til manglende tillit til og tro på verdigheten og potensialet i våre egne og andres liv.

Når vi i stedet forankrer vår forståelse av virkeligheten i en dyp erkjennelse av det enorme omfanget av våre liv, kan vi møte omgivelsene med mot, visdom og medfølelse, og dermed styre situasjonen i en mer positiv retning. Når vi baserer våre liv på visdom, kan vi respondere og handle på en måte som leder oss i retning av positive forandringer mens vi samtidig finner mot til å konfrontere situasjonen og holde ut, like til vi opplever et gjennombrudd. Medfølelse utvider og fordyper vår motivasjon ved å gjøre oss oppmerksomme på andres lidelse, inkludert de som er direkte involvert i våre egne utfordringer.

En negativ spiral
Den negative spiralen som forverrer og forlenger lidelsen, blir i buddhismen definert som: «de tre stiene; jordiske begjær, karma og lidelse.» Den ene stien leder til den andre. «Jordiske begjær» viser ikke bare til grådighet, men til alle våre ønsker, impulser og illusjoner som oppstår i fraværet av visdom og derfor fører til lidelse. Ønsket om å unnslippe lidelse, styrer våre handlinger, men når handlingene baserer seg på illusjoner om livets og virkelighetens sanne natur, tar vi gjerne ukloke beslutninger som bare forverrer situasjonen. Dette er den negative spiralen som oppstår fra villedende impulser, negativ karma (handlinger) og lidelse.

Enkelte buddhistiske skoler anbefaler sine følgere å utslette alle ønsker og behov, for på denne måten å bryte ut av den negative spiralen. Nichiren innså imidlertid at det ikke er fruktbart å arbeide for å utslette jordiske begjær all den tid noen begjær faktisk også skaper verdi og opprettholder livet. I sine skrifter beskriver Nichiren hvordan det å tro på Lotussutraen vil transformere de tre stiene, jordiske begjær, karma og lidelse, til buddhaens tre dyder, dharma-kroppen (sannhet), visdom og frigjøring.

Lotussutraens medisin
Nichiren forsto at Lotussutraen var overlegen alle de andre buddhistiske sutraene fordi den lærer oss at absolutt alle mennesker har en iboende buddhanatur, selv mennesker som vi har til vane å avskrive. For å bekrefte dette, siterer Nichiren en betydningsfull buddhistisk tekst fra det tredje århundre: “Lotussutraen er som en dyktig lege, i stand til å forandre gift til medisin”. Lotussutraen lærer oss med andre ord at hver eneste en av oss allerede innehar visdommen, motet og andre kvaliteter som kjennetegner en buddha.

I hverdagen igangsettes prosessen med å forandre gift til medisin når vi møter vanskeligheter med tillit til at vi innehar alle de nødvendige ressursene for å komme styrket ut av dem. Problemer er bare problemer fordi vi tviler på vår evne til å overkomme dem. Når vi derimot konfronterer de vanskelige omstendighetene med tro på det ubegrensede potensialet i vår iboende buddhanatur, høyner vi vår livstilstand, og slik endres også måten vi responderer. Det er dette Nichiren referer til når han snakker om «dharma-kroppen» i den positive spiralen beskrevet over. Fra selvtillit oppstår visdom, som gjør oss i stand til å oppfatte våre omstendigheter på en klar og tydelig måte, og mot til å stå på og kjempe videre i møte med vanskeligheter. På denne måten blir vi stand til å transformere omstendighetene og erfare høyere grad av frihet. Slike erfaringer forsterker i sin tur troen på vår iboende buddhanatur.

Som Daisaku Ikeda sier, er det å forandre gift til medisin det samme som «å transformere selv den største ondskap til det største godet». Man rykker ikke bare tilbake til start, men vokser i stedet på den erfaringen som en gang virket så giftig. Med Nichirens ord, kan vi si at «gift blir til søt dugg (amrita), den fineste og søteste av alle smaker».

Den buddhistiske praksisen som Nichiren har introdusert oss for, baserer seg på det å sjante Nam-myoho-renge-kyo, og er på ett vis en praksis som bekrefter troen på vår iboende buddhanatur. Denne troen gjør det mulig for oss å forandre vanskelige erfaringer til muligheter som kan fordype vår selverkjennelse, styrke vårt mot og vår medfølelse, øke vår vitalitet og visdom, og til syvende og sist erkjenne vår enorme og ubegrensede livstilstand, nemlig buddhatilstanden.



Linker :



Kontakt:
Kontakt oss gjerne hvis du ønsker mer informasjon om buddhismen og SGI, eller hvis du vil vite hvor det holdes møter rundt om i Norge.

Vår mail adresse er : sgi.nor300@gmail.com