Buddhismen karakteriseres ved den store betydningen som legges på indre transformasjon, en prosess der vi henter frem vårt fulle potensiale som menneske.
En vanlig forestilling er at en slik prosess krever et fokus og en disiplin som vanskelig lar seg gjennomføre for folk flest under vanlige omstendigheter.
Nichiren Daishonin lærer oss imidlertid at det kun er når vi står plantet med begge beina i samfunnets motsetninger at vi kan møte livets utfordringer og faktisk utrette den oppgaven det er å forandre egne liv og verden til det bedre.
Begrepet menneskelig revolusjon ble først tatt i bruk av Soka Gakkais andre president, Josei Toda, for å beskrive en grunnleggende prosess, en indre transformasjon hvor igjennom vi bryter egoets lenker. Det lille selvet som er bundet av bekymringer og egoisme utvikles til et altruistisk større selv, i stand til å ta vare på andre og handle for andre menneskers skyld, og til slutt for hele menneskeheten.
Som Daisaku Ikeda forklarer: «Det finnes mange former for revolusjon, blant annet politiske, økonomiske, industrielle, vitenskapelige og kunstneriske revolusjoner.
Men, uansett hva man forandrer der ute, vil verden ikke forbedres så lenge menneskene forblir egoistiske og unngår å utvikle større empati. På den måten er menneskelig revolusjon den mest grunnleggende av alle revolusjoner, og på samme tid, den mest nødvendige for menneskeheten i sin helhet.»
Hvordan kan vi forandre verden i positiv retning? Dette er et spørsmål som har vært utgangspunktet for utallige teorier, religioner og massemedier og forlagshus.
Selvsagt kan selvdisiplin og anstrengelser gjøre oss i stand til å endre oss i positiv retning, for eksempel ved at vi begynner å trene regelmessig, men viljestyrken som kreves er ofte vanskelig å opprettholde. Ofte mister vi selvkontrollen i det avgjørende øyeblikket fordi vi ikke har adressert den underliggende, indre årsaken til vår adferd.
Menneskelig revolusjon er anstrengelsene vi gjør for å transformere våre liv på det dypeste plan. Det involverer identifisering og utfordring av det som hemmer full utfoldelse av vårt positive potensiale og vår medmenneskelighet.
Sentralt i Nichirens buddhisme er troen på en ren, positiv og opplyst livstilstand som eksisterer i alle menneskers liv. Denne «buddhatilstanden» kjennetegnes av kvalitetene; medfølelse, visdom og mot, som gjør oss i stand til å skape noe verdifullt av enhver situasjon. Nichiren erkjente at forandringen og renselsens mest dyptgripende prosess oppstår når vi frembringer denne livstilstanden, buddhatilstanden.
Han etablerte og lærte derfor bort en praksis som innebar å sjante Nam myoho renge kyo, en direkte og umiddelbar metode for å komme i kontakt med og erfare denne livstilstanden.
Buddhanaturen kommer til syne på ulike vis. For det første utvikler vi en overbevisning om at våre liv inneholder ubegrensede muligheter, og vi får en dyp overbevisning om egen iboende og ukrenkelig verdighet. For det andre utvikler vi visdom og forstår at ting som vi tidligere trodde var umulig, faktisk er mulig. For det tredje utvikler vi en kraftfull vitalitet som tillater oss å takle problemer med en følelse av indre frigjøring. På denne måten utvikler vi styrke til å forfølge vår egen menneskelige revolusjon, strebe etter å forbedre oss fra dag til dag, og gjøre morgendagens selv bedre enn gårsdagens.
I noen buddhistiske tradisjoner tolkes loven om årsak og virkning på en måte som kan føre til negativt fokus på årsaker skapt i fortiden. I et slikt perspektiv kan en få inntrykk av at det vil kreve flere liv å “rense bort” årsakene til de hindringene og utfordringene vi møter i dette livet. Budskapet i Lotussutraen og i Nichirens buddhisme er at vi gjennom tro og praksis kan åpenbare buddhatilstanden, vår høyeste og mest opplyste livstilstand nå, i dette øyeblikket, akkurat slik vi er. Denne opplyste visdommen gir oss tilgang til den sannhet at alle uheldige omstendigheter, som uhelbredelig sykdom eller tap, faktisk kan utgjøre den best tenkelige mulighet for vår menneskelige revolusjon og gi oss kraften vi trenger for størst mulig personlig vekst.
Når vi ser forbi våre personlige bekymringer og handler for andres beste, vil denne prosessen akselereres og styrkes. En erfaring som tidligere kjentes som en urettferdig byrde, kan plutselig framstå som nøkkelen til å finne meningen med livet når vi lærer oss hvordan vi kan hjelpe andre som kjemper i lignende situasjoner.
Menneskelig revolusjon er en individuell prosess og selve nøkkelen til å igangsette forandring på globalt nivå. For, som Daisaku Ikeda skriver, «En stor revolusjon hos ett enkelt menneske vil kunne bidra til forandring i en hel nasjons skjebne, og vil videre kunne føre til en bedre fremtid for hele menneskeheten».
Det å ta ansvar for å transformere egne liv er det første steget mot å skape et humant samfunn basert på medfølelse og respekt for den ukrenkelige verdigheten som ligger i alle menneskers liv.