Overbevisningen om at alle mennesker til enhver tid innehar evnen til å overkomme ethvert problem eller vanskelighet som måtte dukke opp i løpet av livet; mao kapasiteten til å forandre enhver lidelse til lykke er hele essensen av buddhismens lære. Vi innehar denne evnen fordi livene vårer er uatskillelige fra den fundamentale loven som ligger til grunn for alt liv i universet.
Soka Gakkai baserer seg på læren til Nichiren, en 1300 talls buddhist munk som våknet opp til denne loven eller prinsippet og navnga den «Nam-myoho-renge-kyo.» Gjennom den buddhistiske praksis som han utviklet, gjorde han det mulig for alle mennesker å aktivere denne loven i sitt eget liv og på den måten frembringe gleden man opplever når man blir i stand til å frigjøre seg selv fra lidelse på det aller dypeste plan.
Shakyamuni, buddhismens grunnlegger som levde for ca 2500 år siden i India våknet først opp til denne loven gjennom sin dype medfølelse og søken etter en måte å frigjøre menneskene fra livets «uungåelige» lidelser. Dette er årsaken til at han er kjent som Buddha eller «Den oppvåknede/opplyste». Shakyamuni oppdaget at kapasiteten til å transformere lidelse var et iboende potensiale i hans eget liv, og videre også i alle levende veseners liv. Nedtegnelsen av Shakyamunis lære som vekker mennesker til denne sannheten ble samlet for fremtidens generasjoner gjennom utallige buddhistiske skrifter/sutraer. Konklusjonen på disse lærene finner man i Lotus Sutraen. På Japansk blir «Lotus Sutra» gjengitt som Myoho-rengekyo.
Over tusen år etter Shakyamunis tid, midt i den turbulente tiden av 1300 talls Japan, begynte Nichiren en tilsvarende søken etter buddhismens essens for menneskehetens skyld. Siden han selv hadde våknet opp til livets lov var Nichiren istand til å oppdage og identifisere denne fundamentale loven i Shakyamunis Lotus sutra og at den samme loven er innkapslet og presist uttrykt i sutraens tittel – Myoho-renge-kyo. Nichiren utpekte derfor sutraens tittel til lovens navn og etablerte praksisen med å resitere Nam-myoho-renge-kyo som en praktisk meditasjonsform for å koble hjertet og sinn til denne loven. Han gjorde denne metoden tilgjengelig for alle for at mennesker skulle kunne manifestere lovens transformative kraft i i sine egne liv og slik i den virkelige verden. Nam kommer fra Sanskrit ordet namas som betyr å hengi seg til eller å dedikere livet sitt til.
Nam-myoho-renge-kyo er slik sett et løfte, et uttrykk for en dyp bestemmelse om å omfavne og manifestere vår buddhanatur. Det er et løfte en gir seg selv om aldri å vike for vanskeligheter og å vinne over ens lidelser. På samme tid er det også et løfte om å hjelpe andre til å få frem denne loven i sine egen liv og oppnå lykke.
De individuelle tegnene som tilsammen utgjør Myoho-renge-kyo uttrykker viktige nøkkel karaterisktika av loven.
Myo kan oversettes til mystisk eller fantastisk og Ho betyr lov. Denne loven er kalt mystisk fordi den er vanskelig å forstå. Hva er det så som er så vanskelig å forstå? Det er nettopp dette underet - at vanlige mennesker, plaget av vrangforestillinger og lidelse kan våkne opp til den fundamentale loven i sitt eget liv, og slik få frem visdom og medfølelse. De erkjenner at deres liv opprinnelig er buddha og at de er i stand til å løse både sine egne problemer og andres ved å manifestere buddhanaturen. Den mystiske loven transformerer alle menneskers liv, selv de mest ulykkelige av oss.
Renge, som betyr lotus blomst er en metafor som tilbyr videre innsikt i den mystiske lovens egenskaper. Lotus blomsten er ren og duftende, ubesudlet av gjørmen i vannet hvorfra den vokser. På samme måte er skjønnheten og verdigheten i vår menneskelighet frembrakt gjennom lidelsene/motgangen vi erfarer i dagliglivets virkelighet.
Videre, ulikt andre planter, blomstrer og frør lotus blomsten samtidig. Som vi vet utvikler de fleste blomster seg med blomsten først og kun når kronbladene har falt av og visnet kommer frukten til syne. Lotusblomstens frukt derimot utvikler seg samtidig med blomsten og når blomsten åpner seg er frukten allerede der som endel av blomsten. Dette illustrerer det buddhistiske prinsippet om samtidigheten av årsak og virkning; vi trenger ikke å vente til vi er perfekte skapninger en gang i fremtiden, vi kan frembringe den mystiske lovens kraft fra livene våre når som helst.
Prinsippet om samtidigheten av årsak og virkning gjør det klart at våre liv i bunn er utstyrt med den store livstilstanden til en buddha og at oppnåelsen av denne buddhatilstanden faktisk er mulig ved helt enkelt å åpne opp for den og slippe den frem. Mange andre sutraer lærte at mennesker bare kunne oppnå Buddhatilstand ved å praktisere ulike buddhistiske praksiser over en veldig lang tidsperiode som strakk seg over flere liv. På denne måten skulle man tilegne seg buddhaens egenskaper en etter en. Lotus sutraen derimot snur denne ideen på hodet med sin lære om at alle buddhanes egenskaper finnes i alle menneskers liv fra begynnelsen av.
Kyo betyr bokstavlig talt sutra og brukes her som indikasjon på den mystiske loven som sammenlignes med en lotus blomst, den fundamentale loven som gjennomsyrer livet og universet, den evige sannhet. Det kinesiske tegnet Kyo antyder ideen om en tråd. Når et tøystykke er vevd, blir først de vertikale trådene satt på plass. Disse representerer den livets grunnleggende realitet. De utgjør det stabile rammeverket hvor igjennom de horisontale trådene er vevd inn. Disse horisontale trådene som representerer alle de varierte aktivitetene i vårt daglige liv, de utgjør mønsteret i stoffet og gir det farge og variasjon. Mønsteret i våre egne liv er sammensatt av både en fundamental og evigvarende sannhet i tillegg til den hektisk virkelighet som utgjør våre daglige liv med sine helt unike særegenheter og mangfold. Et liv som kun består av de horisontale trådene vil veldig raskt rakne.
Dette er noen av de ulike måtene navnet «Myoho-renge-kyo» beskriver den mystiske loven, som våre liv er et uttrykk for. Det å sjante Nam-myoho-renge-kyo er således en handling vi gjør ut fra troen på den mystiske loven og mangfoldet i livets iboende muligheter. I alle Nichirens skrifter legger han vekt på trosaspektet som avgjørende. Han skriver, for eksempel: «I Lotus Sutraen står det at man får adgang gjennom tro alene ... tro er altså det viktigste og mest grunnleggende krav for å få adgang til buddhaens vei.» Den mystiske loven er den ubegrensede styrken som alle liv besitter. Å tro på den mystiske loven og sjante Nam-myohorenge-kyo betyr å ha tro på ens/vårt ubegrensede potensiale. Det er ikke en magisk setning som frembringer overnaturlige krefter, ei heller er Nam-myoho-renge-kyo en kraft som er over oss/utenfor som vi er avhengig av/tilber. Det er prinsippet om at de som er utholdende og lever vanlige liv mens de hele tiden anstrenger seg til slutt vil vinne.
Ved å sjante Nam-myoho-renge-kyo frembringer vi livets rene fundamentale energi mens vi samtidig ærer verdigheten og mulighetene i våre helt «vanlige» liv.